LEDER. De som går til valgurnene på tirsdag avgjør ikke bare maktbalansen i Kongressen. Det handler om hvorvidt USA vil fortsette å systematisk avvikle sine egne miljølover – eller om det er en mulighet til å snu denne kursen. Statistikken de siste to årene er ødeleggende: Trump-administrasjonen har demontert det vitenskapelige grunnlaget for amerikansk klimavern, bremset utbredelsen av fornybar energi og frigjort fossilbrenselindustrien fra regulatoriske begrensninger. Mellomvalget er den siste muligheten til å stoppe denne trenden.
Angrepet på vitenskapen
12. februar 2026 kunngjorde president Trump opphevelsen av Environmental Protection Agency (EPA) såkalte «Endangerment Finding». Denne konklusjonen, utstedt i 2009 under Barack Obama, om at seks klimagasser utgjør en trussel mot folkehelsen og amerikanernes velvære, hadde vært det juridiske grunnlaget for nesten alle føderale klimaforskrifter det siste halvannet tiåret. Uten den kunne forskrifter om kjøretøyutslipp, kraftverk og metanlekkasjer effektivt blitt omgjort. EPA-administrator Lee Zeldin kalte opphevelsen «det største dereguleringstrekket i USAs historie». Trump selv snakket om å eliminere en «katastrofal politikk fra Obama-tiden».
Konsekvensene er forutsigbare. Californias guvernør Gavin Newsom advarte om at opphevelsen ville «føre til flere dødelige skogbranner, flere varmerelaterte dødsfall, flere klimarelaterte flom og tørke.» Miljøorganisasjoner varslet søksmål. Men den politiske viljen til den nåværende administrasjonen er klar: vitenskap som truer profitten fra fossilt brensel vil ikke bli tolerert.
Fornybar energi som fiendebilde
Parallelt har regjeringen massivt hemmet utbredelsen av ren energi. Ifølge swissinfo/EFE har mer enn 7,5 milliarder dollar i subsidier til over 220 energiprosjekter i 16 stater blitt kuttet – de fleste av dem innen fornybar energisektor. Offshore vindprosjekter på østkysten har blitt suspendert under påskudd av «nasjonal sikkerhet», inkludert den delvis ferdigstilte Vineyard Wind 1-parken utenfor kysten av Massachusetts, som var ment å forsyne rundt en halv million hjem. Trump har beskrevet vindturbiner som skjemmende og fugledrepende. I stedet presser han på for «rent og vakkert kull» og har signert ordre som krever at Forsvarsdepartementet skal skaffe strøm fra kullkraftverk.
Denne politikken har en pris. En Hart Research-undersøkelse bestilt av miljøorganisasjoner i oktober 2026 fant at energikostnader var blant de viktigste valgsakene i omstridte kongressdistrikter – og at velgerne holdt republikanerne ansvarlige. Opposisjonsmiljøorganisasjonen EDF Action argumenterer for at kandidater som støttet Trumps agenda bør holdes ansvarlige for stigende strøm- og drivstoffpriser.
Hva en opposisjon kunne oppnå
Forventningene om en potensiell demokratisk seier er dempet. Så lenge Trump forblir i Det hvite hus, kan ikke Kongressen slutte seg til Parisavtalen på nytt, og han vil ikke signere sin egen klimalovgivning. Et demokratisk flertall kan imidlertid utnytte andre mekanismer: granskingskomiteer, budsjettendringer som blokkerer den verste dereguleringen, og personelltilsyn med offentlige etater. Senator Sheldon Whitehouse og representant Sean Casten har allerede introdusert Environmental Health Restoration Act, som har som mål å gjeninnføre miljøvernstandarder fra før Trump og kreve at EPA opererer basert på vitenskap. Slik lovgivning er urealistisk under Trump – men den illustrerer den potensielle retningen regjeringen vil ta.
Velgerne er delte, men ikke likegyldige. En Yale-undersøkelse fra slutten av 2025 fant at 59 prosent av registrerte velgere foretrakk kandidater som støttet klimavern; 74 prosent foretrakk å regulere karbondioksid som et forurensende stoff – inkludert 45 prosent av konservative republikanere. Et flertall på 65 prosent sa at klimaendringer påvirket levekostnadene deres. Problemet er derfor ikke bare et moralsk spørsmål, men også et svært reelt økonomisk spørsmål.
Valget som et vendepunkt
Mellomvalget vil ikke reversere Trumps miljøpolitikk. Men de kan bremse den, granske den og delegitimere den. Alle som tror at klimavern er en ideologi som kan avskaffes ved dekret, tar feil: Fysikkens lover kan ikke overstyres av en utøvende ordre. Det som kan endres er den politiske sammensetningen av Kongressen. På tirsdag vil amerikanerne velge om de ønsker ytterligere to år med antivitenskapelig deregulering – eller om de vil innlede begynnelsen på slutten av denne epoken.
