Alternative proteinkilder har som mål å sikre den globale befolkningens matforsyning og redusere utslipp. Forskere undersøker den ansvarlige naturen til innovasjoner innen proteintransformasjon.
Planter, alger, insekter og sopp – alle regnes som alternativer til animalske proteinkilder og forventes å sikre verdens matforsyning i fremtiden. Fordelen deres: de bidrar betydelig til klimavern, biologisk mangfold og et sunt kosthold. Derfor er teknologier som foredler proteinrike planter til alternative produkter, eller i fremtiden produserer dyrket kjøtt, nå i fokus. For 2024 har den tyske regjeringen bevilget 38 millioner euro til investeringer i overgangen til plantebaserte og andre alternative proteinkilder i kostholdet vårt. Hvorvidt de tilhørende innovasjonene virkelig vil være bærekraftige gjenstår imidlertid å se.
Prosjektet «Responsible Innovation and Protein Transition» (RI-ProT) har som mål å gi klarhet på dette området. «Vi undersøker hvilke råvarer, produkter og teknologier som er tilgjengelige på markedet i dag, men identifiserer også eksisterende problemer og hvor det fortsatt må finnes løsninger i fremtiden», forklarer dr.-ing. Cornelia Rauh, professor i matbioteknologi og prosessteknikk. Det endelige målet er å lage en innovasjonsradar som vil gi interessenter i næringsliv og politikk råd om hvorvidt en innovasjon innen alternative proteiner er ansvarlig og bærekraftig.
RI-ProT-teamet har som mål å finne ut hva som driver bedrifter til å fremme innovasjon, hvilke problemer de står overfor og hva deres ønsker er. Fokusgrupper vil bli brukt til å vurdere forbrukernes bevissthet: Hvilke frykter eller fordommer finnes? Hvilket potensial ser de i de nye proteinkildene? «Ønsket om et sunnere, mer naturlig og tilsetningsfritt kosthold vokser blant mange mennesker», sier professor dr. Martina Schäfer. Etiske spørsmål, som husdyrhold, blir også i økende grad diskutert i det globale nord.
Bærekraftsforskeren er også ansvarlig for å fremme tverrfaglig og transdisiplinært samarbeid i prosjektet, som også inkluderer innovasjonssystemforsker Dr. Dagmara Weckowska fra Freie Universität Berlin og statsviter professor Dr. Peter Feindt fra Humboldt-Universität zu Berlin. Regelmessige møter med foreninger fra næringsmiddelindustrien, landbruket og forbrukervernbyråer – også prosjektpartnere – er en del av dette. «Det er viktig å vurdere på forhånd hvordan utvekslingen mellom de svært heterogene partnerne kan støttes metodisk», forklarer Martina Schäfer.
For planteforedlerforeningen som er involvert i prosjektet, oppstår spørsmålet om hvilke regionale planter, som hestebønner eller lupin, som kan dyrkes som proteinkilder i dette landet. Bedrifter vurderer på sin side hvordan de kan tilby proteinplanter, som erter og lupin, til forbrukerne: naturlig eller bearbeidet til et schnitzellignende produkt?
En spesialist fra Charité vil undersøke hvor sunt et slikt bearbeidet produkt er. «Kanskje erteresuppe er sunnere til slutt», ler Cornelia Rauh. Rauh og Schäfer setter pris på at forskere fra alle universitetene i Berlin og fra et bredt spekter av fagområder samarbeider om et prosjekt ved Berlin University Alliance.
Les også
Sunn ernæring for alle: Global transformasjon er sårt nødvendig | Pugnalom
Global ernæring: Bare bioøkonomien kan sikre det + Kommentar | Pugnalom
