Ved Weihenstephan-campus ved Weihenstephan-Triesdorf University of Applied Sciences (HSWT) har professor dr. dr. Eva Zeiler og dr. Theresa Hautzinger fra Fakultet for bærekraftige landbruks- og energisystemer jobbet med temaet dyrevelferd i flere år. I forskningsprosjekter undersøker de former for kalveoppdrett, metoder for å vurdere velferden til husdyr og måter å kombinere økologiske og økonomiske krav på.
I lang tid fokuserte dyreforskning primært på helse, ernæring og ytelse. I dag får også sosial atferd, bånd mellom dyr, bomiljø og utforming av landbrukssystemer større oppmerksomhet. Dyrevelferd forstås ikke bare som en tilstand, men som et samspill mellom flere faktorer. Dr. Theresa Hautzinger understreker at i tillegg til lett målbare parametere for dyrehelse, er andre aspekter viktige. Dette blir tydelig i eksemplet med ku-kalv-oppdrett: Mens kalvenes helse kan sikres godt i konvensjonelle systemer med fôringsbøtter eller automatiske fôringsautomater, kan kyr og kalver bare uttrykke naturlig die- og sosial atferd i ku-kalv-systemer. Samtidig er tilførsel av råmelk og melkeerstatning mer krevende i disse systemene. Dyrehelse og dyrevelferd bør derfor være sammenflettet.
I prosjektet «Added Value Organic Milk + Meat» vurderte forskere dyrevelferd som en del av et større system. Med utvidelsen av økologisk melkeproduksjon oppstår spørsmålet om hvordan kalver, spesielt hannkalver, kan integreres i regionale verdikjeder. Prosjektet undersøkte markedsføringskanaler, driftsutfordringer og alternative dyreholdsmetoder som ku-kalv-kontaktoppdrett, der kyr og kalver holder seg sammen lenger. For gårder betyr dette endrede arbeidsflyter, nye ledelsesbeslutninger og forskjellige markedsføringskanaler. Prosjektet viser at dyrevennlige løsninger krever bærekraftige, langsiktige strukturer.
Samarbeidsprosjektet «KuKIndiTM» mellom HSWT og det tekniske universitetet i München fokuserte på vitenskapelig pålitelige indikatorer for dyrevelferd og melkeproduksjon i ku-kalv-oppdrett på melkegårder i Sør-Tyskland. Forskere dokumenterte sosiale interaksjoner, aktivitetsmønstre og dyrenes utvikling, ved å kombinere tradisjonell observasjon med sensordata. En bonde beskrev sin erfaring slik: «Kalvene bør få lov til å uttrykke sin naturlige atferd. Tidligere ble de ofte neglisjert. Ku-kalv-oppdrett er den beste metoden for å sikre både kyrs og kalvers velvære.» I henhold til retningslinjene fra den tyske foreningen for ku-kalv-oppdrett forblir kua og kalven sammen i minst 90 dager. Kalven dier hos moren sin eller en fosterku.
Prosjektet «OptiBioRind» fokuserer på bærekraftige konsepter for økologisk oppfôring av storfe på bayerske gressletter. Grasletter spiller en avgjørende rolle i biologisk mangfold, vannforvaltning, kulturlandskap og drøvtyggertilpasset fôring; dyrkbar gressletter og biprodukter kan også bidra til lukkede systemer. Prosjektet undersøker hvilke tilnærminger som fungerer under ulike regionale og gårdsspesifikke forhold, og hvordan dyrevelferd, ressurseffektivitet og økonomisk levedyktighet kan integreres. Prof. Dr. Dr. Eva Zeiler sier: «Fra et veterinærperspektiv er ethvert dyreholdssystem som lar dyr forbli sunne og uttrykke sin naturlige atferd, vellykket. Med dette prosjektet tar vi sikte på å demonstrere hvordan regional verdiskaping, utnyttelse av gressletter og et høyt nivå av dyrevelferd kan kombineres på en vellykket måte.»
Studiene konkluderer med at dyrevelferd ikke kan reduseres til bare størrelse på fjøset eller helsedata. Det oppstår fra forholdet mellom ku og kalv, dyr og miljø, samt landbrukspraksis og samfunnsmessige forventninger.
