SnowImager analyserer snødekket raskere og mer objektivt enn mennesker lager en tradisjonell snøprofil. Dette sparer tid i praksis. Disse dataene bidrar til å varsle om naturfarer som snøskred og flom. De gir også viktig innsikt for klimaforskning. Utviklingen tok år. Det europeiske patentkontoret har nå patentert enheten.
Instituttet for snø- og skredforskning (SLF) ved det sveitsiske føderale instituttet for skog-, snø- og landskapsforskning (WSL) i Sveits har fått innvilget et nytt patent. 1. januar 2025 utstedte Det europeiske patentkontoret sertifikatnummer EP4212848 for en «snøtetthetsmåler», som angitt i patentspesifikasjonen, eller, i henhold til produktnavnet, SnowImager ( https://www.wsl.ch/fileadmin/user_upload/WSL/Publikationen/DIAGONAL-WSL-Magazin/23-1-Grenzen/WSL-Magazin_Diagonal_1-23.pdf#page=8 ). Enheten analyserer lag i snødekket og identifiserer laggrenser. Dette er grensene mellom to lag i snødekkestrukturen. Individuelle lag varierer for eksempel i tetthet og type og størrelse på snøkrystallene.
Egenskapene deres er blant annet viktige for skredvarsler, ettersom de identifiserer svake lag hvis svikt kan føre til snøskred. Selv om lagdelingen av snødekket nå kan modelleres numerisk, er feltdata fortsatt viktige. I disse profilregistreringene gjøres karakteriseringen av snølagdelingen vanligvis manuelt, noe som er en tidkrevende prosess. SnowImager er ment å akselerere og objektivisere prosessen betydelig. «Videre oppnår vi bedre oppløsning», sier SLF-fysiker Benjamin Walter, en av enhetens utviklere. Dette betyr at enheten har potensial til å erstatte tradisjonelle, manuelle snøprofiler på lang sikt.
Forskerne bruker optiske effekter til dette. SnowImagerens mange LED-lys sender ut nær-infrarødt lys, usynlig for det menneskelige øyet, inn i snøen. To små kameraer inne i enheten måler hvor mye av dette lyset som returneres i en første passasje.
Under en andre passasje dekker en spalteformet åpning fronten av enheten. Jo lavere tettheten er, desto dypere trenger lyset inn i snølaget. Og jo dypere det trenger inn, desto lenger sprer det seg sidelengs. Kameraene måler imidlertid bare den delen av lyset som returnerer gjennom spalten. Ved å kombinere målingene med og uten åpningen avslører du strukturen til snødekket, nærmere bestemt tettheten og kornstørrelsen til de forskjellige lagene.
Målgruppen inkluderer ikke bare snøskredvarslingstjenester. Snødekkets tetthet spiller også en nøkkelrolle for å gi rettidige varsler om flom. Tross alt er dette den naturfaren som forårsaker mest skade i Sveits. Videre bruker klimaforskere SnowImager-dataene for å få innsikt i hvordan snødekket endrer seg over hele verden på grunn av klimaendringer.
Medgründer ønskes
SLF har allerede tre enheter som de leier ut mot et gebyr som dekker kostnader, både til forskningsinstitutter og til eksperter som ønsker å teste dem i praksis. Interessen er stor. «Én enhet er for tiden ved Universitetet i Oslo, og vi har også fått en forespørsel fra USA», sier Walter.
Neste steg er å bringe SnowImager til serieproduksjon. SLF-samarbeidspartner Davos Instruments, som har støttet prosjektet, søker for tiden en eller flere medgründere til sitt eget selskap.
Det var en lang vei å komme dit. I 1995 ble det tatt infrarøde filmbilder av snødekket ved SLF (Swiss Federal Institute for Snow and Avalanche Research) ved det nærliggende Flüela-passet. Ideen var å lage en snøprofil i forskjellige grånyanser. Eksperimentet var vellykket; lagene var tydelig synlige. Mellom 2005 og 2007 ble det skrevet en første doktoravhandling om dette emnet, senere etterfulgt av en enhet for å bestemme kornstørrelsen på snøen. Måling av tetthet forble imidlertid en arbeidskrevende manuell prosess. Det var ikke før COVID-19-pandemien at ideen til en potensiell løsning dukket opp. Flere års utviklingsarbeid var nødvendig. Tallrike tester ble utført, både i Davos ( https://www.slf.ch/de/news/reflexionen-in-infrarot/ ) og under ekstreme forhold i Antarktis ( https://www.slf.ch/de/news/antarktis-blog-teil-3/#c1039329 ), inntil SnowImager var tilstrekkelig raffinert til å bli patentert.
Les også
Arktis: Trykkisrygg trekker seg dramatisk tilbake | Pugnalom
Klimaendringer øker farene i fjellene | Pugnalom
