Til tross for en voksende bestand og økende press på leveområdene deres, øker antallet ville tigre i India. Dette skyldes en kombinasjon av restaurering av økologiske leveområder, økonomiske initiativer og politisk stabilitet, samt en dypt forankret respekt for tigre. Sistnevnte har spesielt fremmet en kultur der mennesker og rovdyr kan sameksistere.
Hvordan beskytter man en truet art når den arten er en tiger – et rovdyr som også utgjør en trussel mot mennesker? India har funnet en løsning ved å kombinere beskyttede reservater med områder der tigre og mennesker lever sammen. Resultatet har vært en økning på 30 % i tigerbestanden de siste to tiårene.
Ifølge en ny studie er India for tiden hjem til omtrent 3.700 tigre, som representerer 75 % av verdens ville tigerbestand. Dette viser at selv i verdens mest folkerike land er det mulig å beskytte store rovdyr.
Indias strategi for bevaring av tigere kombinerer to tilnærminger: Noen områder er strengt beskyttede reservater, mens andre er landskap som deles av mennesker og tigre. «Fordelen med å kombinere disse to metodene er at reservatene fungerer som en kilde til tigre for de omkringliggende områdene. Og når sameksistens ikke lenger fungerer, gir reservatene et reservealternativ som sikrer at tigrene ikke trues av utryddelse», forklarer Ninad Mungi, førsteamanuensis ved Aarhus Universitet og medforfatter av studien. I dag brukes 45 % av Indias tigerbebodde landskap av rundt 60 millioner mennesker.
Ifølge forskerne er ikke menneskelig befolkningstetthet alene den avgjørende faktoren for om tigre kan trives. Det er snarere folks livsstil, økonomiske forhold og kulturelle holdninger som påvirker deres villighet til å dele habitat med store rovdyr.
I relativt velstående regioner, hvor økoturisme og statlige kompensasjonsordninger gir inntekt, er toleransen for tigre mye større. For noen indiske bønder er tapet av husdyr til en tiger ikke nødvendigvis en katastrofe. Bønder som holder husdyrene sine i innhegninger og innhegninger blir sjelden rammet av tigre. Men hvis husdyr slippes ut for å beite i tigerbefolkede områder og blir spist av en tiger, mottar bonden økonomisk kompensasjon fra myndighetene, og dermed snus et tap til en gevinst.
Studien viser at tigerbestandene vokser raskest i områder som:
- ligger i nærheten av tigerreservater
- ha rikelig med byttedyr og passende habitater
- har en relativt lav befolkningstetthet
- nyte moderat økonomisk velstand
I landlige områder med ekstrem fattigdom, hvor mange mennesker er avhengige av skog for mat, ved og andre ressurser, er imidlertid tigerbestandene fortsatt lave.
«Tidligere var det bærekraftig å søke etter mat i skogen. Men nå, med flere mennesker og mindre plass til tigre, øker konfliktene», sier Ninad Mungi. Selv i regioner rammet av væpnet konflikt er tigre sjeldne. «Studien vår viser at nesten halvparten av områdene der tigre har forsvunnet, er i distrikter rammet av Naxal-konflikten», sier Ninad Mungi. Når effektivt styresett svekkes av konflikt, øker risikoen for krypskyting og ødeleggelse av leveområder – et stort problem for tigerbevaring.
Selv om tanken på å ha tigre i nærheten kan virke urovekkende, er angrep på mennesker sjeldne. I gjennomsnitt blir rundt 100 mennesker drept av tigre i India hvert år.
Og hvis det verste skulle skje, finnes det et sikkerhetsnett:
«Hvis en person blir drept av en tiger, mottar familien deres økonomisk kompensasjon fra myndighetene», forklarer Ninad Mungi. Hvis en tiger utvikler en vane med å angripe mennesker, fanger myndighetene den og tar den med til et reservat eller en dyrehage.
Indias modell kan gi verdifull innsikt utenfor landets grenser. Mange europeiske land sliter med ulveangrep på husdyr, og Indias erfaring kan inspirere til nye tilnærminger som beskytter både dyrelivet og bøndenes levebrød.
Ifølge Ninad Mungi har India og Europa noen likheter når det gjelder å beskytte store rovdyr. «I både India og Europa er verneområdene små – bare 200 til 300 km² – og bare en liten del av dem er forbudt for mennesker. I Europa og Nord-Amerika er det debatt om hvorvidt man skal fokusere utelukkende på dyrereservater. Slike urørlige områder, der store rovdyr er skjermet fra enhver menneskelig kontroll, er avgjørende. Men betydelige gevinster kan oppnås ved å gå et skritt videre og fremme en kultur av sameksistens utover verneområder. India tilbyr et alternativ ved å integrere delte landskap», sier han.
«Selvfølgelig finnes det kulturelle utfordringer, men kultur kan endre seg over tid. Indias erfaring beviser at store rovdyr kan overleve i en moderne verden – hvis vi er villige til å tenke kreativt og finne en balanse mellom bevaring og sameksistens.»
Les også
Mennesker kan øke biologisk mangfold | Pugnalom
