Personer med spiseforstyrrelsen ARFID begrenser matinntaket sitt sterkt når det gjelder mengde eller variasjon, noe som fører til fysiske og psykiske svekkelser. Lidelsen debuterer vanligvis i barndommen og har primært blitt studert hos barn eller undervektige personer. En ny studie fra Leipzig universitetssykehus viser nå at voksne med økt kroppsvekt også kan lide av ARFID.
For mange er spising forbundet med glede – men for de som er rammet av ARFID (Avoidant/Restrictive Food Intake Disorder), er det ofte forbundet med angst, stress eller avsky. Lidelsen manifesterer seg i avvisning av visse matvarer, for eksempel på grunn av lukt, konsistens eller frykt for kvelning eller oppkast. En betydelig redusert interesse for mat kan også være et tegn. I motsetning til andre spiseforstyrrelser som anoreksi, er ikke ønsket om å gå ned i vekt en faktor. Likevel er risikoen for underernæring og påfølgende sykdommer tilsvarende høy.
Teamet ledet av Dr. Ricarda Schmidt og Prof. Dr. Anja Hilbert har forsket på ARFID i årevis ved Leipzig universitetssykehus. Blant annet utviklet de et diagnostisk intervju for å oppdage denne spiseforstyrrelsen, som nå brukes over hele verden. «Våre nåværende resultater viser at ARFID også forekommer hos voksne med høyere kroppsvekt – om enn med noen ganger andre symptomer. Disse pasientene krever spesifikk diagnostikk og tilpassede behandlingsalternativer», sier Dr. Ricarda Schmidt, leder av studien.
I den nåværende studien ble 369 voksne spurt på nett; noen fullførte også et klinisk intervju. Dette tillot at både selvrapporterte symptomer og offisielle diagnoser ble registrert og korrelert med kroppsvekt og andre helsekarakteristikker. Undersøkelsen viste at 34 prosent av voksne med ARFID var overvektige. Denne gruppen hadde større sannsynlighet enn de med lav vekt for å ha kresne spisevaner, større daglig stress og økt risiko for metabolske sykdommer. Spesielt slående: 100 prosent av de med overvekt rapporterte psykososiale svekkelser – sammenlignet med 65 prosent av de med undervekt.
Et tidligere neglisjert aspekt: Mange av de overvektige personene som ble spurt, oppga at de var svært bekymret for figuren og vekten sin. Imidlertid blir disse bekymringene ofte feiltolket i den daglige kliniske praksisen. «Spesielt hos personer med høyere kroppsvekt blir ARFID ofte ikke diagnostisert fordi vektbekymringer feilaktig tolkes som en indikasjon på andre spiseforstyrrelser eller som et resultat av slankevaner», forklarer Schmidt. Som et resultat stilles ofte ikke en nøyaktig diagnose – med potensielt alvorlige konsekvenser for behandlingen, mener forskeren. For å endre dette må diagnostikken revideres og medisinske fagfolk gjøres oppmerksomme. Eksisterende screeningprosedyrer bør suppleres med vektuavhengige deteksjonskriterier. Behandlingsmetoder må også tilpasses – både psykoterapeutiske og farmakologiske, anbefaler studieforfatterne.
«Med våre nåværende funn lukker vi et viktig forskningsgap og utvider vår forståelse av sykdommen til å inkludere en tidligere i stor grad ignorert gruppe», sier Schmidt, en atferdsmedisinsk forsker. Oppfølgingsstudier om utvikling og behandling av sykdommen er allerede under planlegging ved Leipzig universitetssykehus.
opprinnelige utgivelsen
Originaltittel på publikasjonen i Psykoterapi og psykosomatikk:
«Psykopatologi hos voksne med samtidig unngående/restriktiv matinntakslidelse (ARFID) og høyere vekt» https://doi.org/10.1159/000547450
Les også
Til tross for at du er mett, har du fortsatt lyst på dessert: Hjernen belønner søtsuget | Pugnalom
Metastudie beviser for første gang: Mindre kreft gjennom miljøvennlig kosthold | Pugnalom
