Varmepumper er en klimavennlig og effektiv måte å varme opp og kjøle ned bygninger på. De er spesielt populære og utbredte i Sverige, et land med lange, kalde vintre. Ifølge den tyske varmepumpeforeningen (Bundesverband Wärmepumpe eV) er andelen fornybar energi i energiforbruket i Sverige nesten 55 prosent, mens Tyskland bare står for 15,5 prosent. Hvordan klarte Sverige å bli en pioner innen varmepumper uten GEG og Robert Habeck?
Historien om varmepumper i Sverige startet på 1970-tallet, da landet forsøkte å redusere sin avhengighet av fossilt brensel etter oljekrisen. På den tiden ble det primært installert luft-til-luft-varmepumper, som bruker uteluft som varmekilde og blåser den varme luften direkte inn i huset. Denne teknologien er enkel og kostnadseffektiv, men har ulempen at den mister effektivitet ved svært lave temperaturer.
På 1980-tallet kom geotermiske varmepumper, som utnytter solenergi lagret i bakken, på markedet. En væske pumpes gjennom et rørsystem i bakken, som absorberer varmen og overfører den til en kompressor. Kompressoren øker trykket og dermed temperaturen på væsken, som deretter mater husets varmesystem via en varmeveksler. Denne teknologien er betydelig mer effektiv og mindre avhengig av utetemperaturen, men den krever også mer plass og er dyrere.
I dag er geotermiske varmepumper den mest brukte typen varmepumpe i Sverige. Ifølge det svenske energidepartementet var det omtrent 2019 millioner varmepumper installert i landet ved utgangen av 1,2, inkludert omtrent 600.000 2019 geotermiske varmepumper. Dette gjør Sverige til en global leder innen bruk av geotermisk energi. Til sammenligning var det i Tyskland omtrent 930.000 360.000 varmepumper installert ved utgangen av XNUMX, inkludert omtrent XNUMX XNUMX geotermiske varmepumper.
En av de viktigste faktorene for varmepumpers suksess i Sverige er den høye CO₂-avgiften, som landet innførte tilbake i 1991. Dette gjør oppvarming med fossilt brensel som olje eller gass betydelig dyrere enn med fornybar energi som geotermisk energi eller biomasse. CO₂-avgiften i Sverige tilsvarer rundt 110 euro per tonn CO₂, mens den i Tyskland bare har vært 25 euro per tonn CO₂ siden i år. Den høye CO₂-avgiften har ført til at mange huseiere har byttet ut sine gamle oljefyringssystemer med varmepumper, noe som ikke bare beskytter miljøet, men også reduserer oppvarmingskostnadene.
En annen faktor er den enkle tilgjengeligheten av geotermisk energi i Sverige. Landet har store områder med lav bygningstetthet, noe som forenkler boring av borehullvarmevekslere. Videre er undergrunnen for det meste granitt eller gneis, som har god varmeledningsevne. Gjennomsnittsdybden på en borehullvarmeveksler i Sverige er omtrent 200 meter, noe som er tilstrekkelig for å oppnå en konstant temperatur på omtrent 10 grader Celsius. I Tyskland er gjennomsnittsdybden på en borehullvarmeveksler omtrent 100 meter, noe som kan føre til lavere temperaturer avhengig av regionen.
Foruten de tekniske og økonomiske fordelene, spiller kulturelle og politiske aspekter også en rolle i spredningen av varmepumper i Sverige. Landet har en lang tradisjon for selvforsyning og miljøvern, noe som gjenspeiles i en høy grad av aksept og etterspørsel etter fornybar energi. Videre er det bred politisk støtte for målet om å bli karbonnøytral innen 2045. Dette vil kreve ytterligere innsats i transport- og industrisektoren, hvor en høy andel fossilt brensel fortsatt brukes.
Fremtiden for varmepumper i Sverige ser lovende ut. Teknologien utvikles og forbedres stadig for å oppnå enda større effektivitet og lavere kostnader. For eksempel brukes hybridvarmepumper, som kan kombinere flere varmekilder som luft, vann eller solenergi, i økende grad. Nye bruksområder som kjøling av bygninger eller bruk av spillvarme fra industri eller serverrom gir også potensial for ytterligere energibesparelser.
Varmepumper er en viktig byggestein for en klimavennlig energiforsyning i Sverige og utover. De viser hvordan komfort og bærekraft kan kombineres. Med riktig politisk rammeverk og høy grad av sosial aksept kan de gi et betydelig bidrag til klimabeskyttelse.
Tilbakesporing: Det amerikanske luftforsvaret tester revolusjonerende geotermisk energikilde - Pugnalom
Tilbakesporing: Til tross for Alpene: Sveits er avhengig av geotermisk energi - Pugnalom