Et oransje blinkende lys, en lav støvsugelyd – en kompakt hvit boks beveger seg sakte over gresset midt i Spreebogenpark. Mellom Berlins sentralstasjon og Forbundskanslerembetet tiltrekker en uvanlig hjelper seg oppmerksomhet: en autonom rengjøringsrobot fra Berlins avfallshåndteringsselskap (BSR), som støvsuger opp sigarettstumper, flaskekorker og annet smått søppel fra gresset. Den ble utviklet av selskapet Angsa Robotics og overvåkes blant annet av forskere fra det tekniske universitetet i Berlin, som som en del av forskningsprosjektet ROKIT (Robots in Public Space: Competence Cluster for Interdisciplinary Technology Design) undersøker hvordan mobile roboter kan brukes effektivt, trygt og rettferdig i offentlige rom.
Testfasen i parken er en del av en omfattende feltstudie; dette er den tredje felttesten i prosjektet. Teknologifilosofen Lena Fiedler bruker et nettbrett for å observere hvordan forbipasserende reagerer på roboten – interesserte, nysgjerrige, noen ganger filmende. «Så langt har ingen vist noen frykt», sier hun. «Vår oppgave i prosjektet er å avdekke etiske utfordringer og utvikle løsninger – for eksempel når teknisk gjennomførbarhet er i konflikt med etiske standarder: Sugestøyen er veldig høy og kan forstyrre dyr og mennesker, eller suge inn insekter. En gripearm ville derfor være skånsommere, men også mer teknisk sårbar.» Et typisk eksempel på verdibalanseringen, som gjennomføres ved Institutt for kunnskapsdynamikk og bærekraft i ingeniørvitenskap ved TU Berlin: Hva er mulig? Hva er viktig for oss?
For å svare på disse spørsmålene trengs deltakende forskningsmetoder, slik som den som er utviklet av Sophie Schwartz. Hun studerer menneskelige faktorer ved TU Berlin og skriver masteroppgaven sin innenfor ROKIT- prosjektet. For dette formålet inviterte hun blinde og svaksynte til å samhandle med roboten og gjennomførte deretter en fokusgruppe. «Vi må anerkjenne mennesker med funksjonsnedsettelser som eksperter på sine egne behov og involvere dem i forskningsprosessen så tidlig som mulig», sier hun. Dette perspektivet er avgjørende for å designe roboten til å være så inkluderende som mulig for den mangfoldige brukergruppen i offentlige rom.
ROKIT-prosjektet samler forskere fra etikk, teknologi, jus og design. Målet er å utvikle designforslag for utvikling av mobile roboter, slik at de ikke bare er funksjonelle, men også oppfører seg på en sosialt akseptabel og rettferdig måte i offentlige rom. TU Berlin-teamet undersøker også: Hva er et rettferdig offentlig rom? Hvilke atferdsregler bør roboter følge i disse rommene? Et viktig funn fra prosjektet: Sosiale normer er ikke nødvendigvis moralsk gode. Derfor bør ikke roboter bare reprodusere menneskelig atferd. «En robot må ikke ta i bruk de urettferdige normene i det offentlige rom. Hvis kvinner må unngå møter oftere enn menn, må ikke en robot reprodusere denne atferden», forklarer professor dr. Sabine Ammon, prosjektleder ved Berlin Ethics Lab ved TU Berlin. «Det offentlige rom er et møtested og et fellesgode. Mangfold, inkludering og rettferdighet er verdier som må bevares her for enhver pris – for mennesker, dyr og natur.» Prosjektet gir derfor viktige impulser for etisk forsvarlig teknologidesign.
Det legges særlig vekt på å integrere etisk refleksjon i designprosessen. Med konseptet «Etikkkonsultasjon» utvikler professor Ammons team en ny prosess som muliggjør målrettede etiske intervensjoner i ulike utviklingsfaser – uten at etikere må være permanent involvert i den tekniske arbeidsprosessen.
«Vi trenger etiske designmetoder innenfor forsknings- og utviklingsprosessen for å reflektere tidlig over: Hva slags teknologi utvikles faktisk her? Hvilke sosiale konsekvenser har det?» sier Ammon, som leder den tverrfaglige forskningsgruppen «Kunnskapsdynamikk og bærekraft i ingeniørvitenskap».
Innsikten som er oppnådd fra prosjektet vil også bli delt med studentene, slik at de kan innlemme denne nye kunnskapen i sitt fremtidige arbeid. Dette gjenspeiles også i Berlin Ethics Certificate, som alle studenter gjennomfører som en del av studiene, og som kan tilegne seg viktige etiske refleksjonsferdigheter. Dette gir dem muligheten til å engasjere seg i de etiske problemstillingene rundt AI og robotikk tidlig og på en praktisk måte.
Les også
Atomavfall: Forskere aldrer brenselstenger kunstig | Pugnalom
Hamp blir et bærekraftig råmateriale for nonwovens | Pugnalom
